For noen dager siden tok jeg med rosesaksen på tur, og klippet av noen bjørkegreiner på min vei.
Planen var å lage noen kranser.
Her er den ene, og den er enkelt pyntet med en liten fugl av metall.
Mannen i huset synes gipsen på foten er så kald, og da måtte han selvfølgelig
få noe varmende utenpå:)
En gammel og tovet ullgenser fikk ermene klippet av, og omgjort til storsokk som passet til fotens
lengde og bredde.
Selv om, som dere ser, mannen nå for tiden ikke kan delta i gårdens aktiviteter, er vi rute med høstens gjøremål.
Takket være gode hjelpende naboer og venner, er sauene sanket og i hus.
Nå er det værste gjort, skuldrene kan senkes.
Snart er vinteren over oss og da er det godt å ha mange vottepar på lur.
Her er et par som er laget av ullen fra villsau, helt fra bunnen av.
Ullen ble kardet, spunnet og vasket før strikking.
Deretter ble vottene lett tovet.
Nydelig kransen du hadde laga, fekk lyst til prøve :)). Vottane såg god og varme ut. klem
SvarSlettSå fin og koseleg krans :) Og så flott garn du har spunne av villsau :) Det er så kjekt å strikka av sjølvspunne garn. Sikkert gode og varme vottar.
SvarSlettHelt nydelig krans. Eg og fekk også lyst til å prøve, men det er ofte langt mellom lyst og gjøren:)
SvarSlettGodt at du fant løsning på bondens kalde gipsede fot. Dei vottane må da være utruleg varme og gode.
KariLklem:)og lykke til med gårdsdrifta!
Den storsokken til den vonde foten, den var skikkelig lur.. Det kan være kalt med gips på denne årstida.. Vottane vil nok varme dei og, kansje samme mannen er heldig ein gon til...
SvarSlett