Plantefarging med bjørk.

Tidlig juni måned var jeg en tur opp på fjellet her i nærområdet.

I det området fant jeg for noen år siden en klynge bjørk som gir akkurat den gulfargen jeg liker.

Bjørka gav også i år den fargen jeg ønsket og jeg plukket med meg to bøtter fulle.

Det tar litt tid å fylle bøttene med små "bjørkeblader museører". 

Vel, en må ha tålmodighet når en holder på med plantefarging.

 Jeg hadde noen nøster hvit Rauma Finull garn til ovest, disse gikk i gryta.

Ellers er resten av garnet Sandnes Alpakka.

Alt ble først farget gult, lysere farge for hvert bad.

Som beis har jeg brukt alun og vinsten.

Ved å tilsette litt jern kom de grønnlige fargene frem.

For å få den aller mørkeste fargen kokte jeg reinfann og blandet "suppen" sammen med bjørk.

Jern ble tilsatt i slutten av koketiden.

Ha en fortsatt fin sommer.

Plantefarging med krapp.

Å farge garn med naturens mangfoldige flora blir en ganske raskt hektet på, det er jo så spennende!

Denne gang har jeg bruk krapp, Rubia tinctorum.

Garnet var beiset med alun før det kom i gryta.

Når en farger med krapp må en passe godt på temperaturen. 

Jeg ønsket rød farge,

derfor holdt jeg 60° C i underkant av en time.

Vi er jo så heldige som har fått et nytt barnebarn, ei nydelig lita jente, hun har fått jakken.

Det var mye pigment igjen i gryta etter første farging, dette måtte selvfølgelig utnyttes.

Resultatet etter 2. gangs farging ble også veldig bra, synes jeg. 

Fremdeles var det pigment igjen, nytt garn ble klargjort for en 3. gangs farging.

Denne gangen øket jeg temperaturen til 75° C og dermed fikk jeg frem oransje farge.

Mengden krapp som i utgangspunktet bare skulle gi farge til 250 g garn gav farge til hele 700 g garn!

Ha fine dager 🌺



Farging med Vaid 

(Isatis tinctoria) 

Vaid er en toårig plante av korsblomstfamilien og          

   plantens blader blir brukt til å farge ull, lin og silke blått. 

I vår sådde jeg noen vaid frø innendørs, disse spirte veldig godt.

Småplantene fikk flytte ut da faren for nattefrost var over, de ble plantet i

godt kalket og gjødslet jord.

Første året danner planten kun blader og det er de som gir den gjeve blåfargen.
Det andre året blomstrer planten og setter frø som kan høstes til ny avling.

Midten september ble bladene høstet, hakket opp og stappet ned i en stor krukke.
Deretter helte jeg kokende vann i krukken, det fikk stå i ro 1 time.

Deretter ble bladene fjernet med en sil og slik så det ut etterpå.

Pigmentene synker til bunns.

Pigmentene må vaskes for å få bort uønskede farger, dvs. vannet ble flere ganger forsiktig skiftet ut når pigmentene hadde lagt seg til ro i bunnen av krukken. 

Jeg tok vare på det brunrøde vannet for å farge garn med dette også.

Grumset på bunnen er vaid pigmenter.

Etter flere gangers skifte av vann så krukken slik ut.

Det ble ikke tid til å farge garn direkte, vi skulle på tur.

Krukken med vann og pigment ble derfor satt i fryseren.

Siden vann ekspanderer i frossen tilstand, helte jeg fra noe av vannet for at glasset ikke skulle sprekke.

Vel hjemme igjen satte jeg i gang med farging.

Glasset ble tint opp og jeg farget etter samme metode som til farging med indigo.

1. hespe fra venstre: selvspunnet sjeviot, 2. og 4. Ask fra Hillesvåg, 

3. Rauma ryegarn som tidligere var farget med røsslyng.

Det brune hespet ble farget med skyllevannet.

Neste år blir det vaid åker 👍😀

   Plantefarging.

                                     Garnfarging med vanlig mørk steinlav.

Det å farge garn med vekster høstet fra naturen er fantastisk spennende.

I planter, sopp og lav skjuler det seg et vell av nydelige farger. 

For å samle nok lav tok jeg med meg et stemjern på turen, da gikk det raskt å samle nok lav til gryta. 

Jeg dyttet stemjernet inn under laven og vrikket den løs.

Min venninne sa til meg at jeg ville spare mye jobb med å legge garnet i en vaskepose. 

Å fjerne lavrester fra garnet er litt av en jobb!

Gode råd lønner seg å følge.

Garnet lå trangt i gryta, det ga flotte fargesjatteringer. Gryta fikk koke 1 t i 90° C. 

Det gule er fra 2. gangs koking. 

Hespen til venstre er spunnet av sjeviot ull, resten er Ask fra Hillesvåg ullvarefabrikk.

Plantefarging

2. og 3. trinn plantefarging måtte fordeles over to kvelder. 

Garnet, hjemmespunnet merino, skulle beises, og det ble kokt fargesuppe av mjødurt.

Her beises garnet med alun og vinsten.

Fargesuppen er klar til bruk.

Neste kveld ble garnet farget, og mot slutten av koketiden ble jernvitriol tilsatt.

Og her er resultatet:

Riktig god helg:)

1. trinn til plantefarging

1. trinn til plantefarging ble gjort under søndagsturen sammen med svigerinne og svoger, og selvfølgelig mannen i huset.

Vi fant mjødurt på en noe bratt og steinet bakke ved en liten bekk, og det ble svoger som ofret seg som 

plukker.

Vel hjemme igjen, satte min svigerinne seg til å plukke av blader og blomster, mens jeg stekt vafler.

Det er så deilig duft av mjødurt. Blomstertoppene, som er nå tørket, skal brukes til te og duftposer.

Farging av ull med bregneblader.

Plantefarging høres så spennende ut, synes jeg.

Etter å ha lest noen gamle bøker om emnet og googlet rundt på nett, satt jeg i gang med friskt mot.

På vei hjem fra jobb i går ettermiddag plukket jeg blader og stilker fra grønne breger siden disse sto så greit til på min vei.

Blader og stilker ble klippet opp før de kom i gryta.

Etter en times koketid ble massen silt av, og jeg satt igjen med 5 liter brungul suppe.

I ettertid tror jeg suppen godt kunne ha kokt en god stund lenger.

Suppen ble litt avkjølt og 20 g. alun ble rørt inn (ikke helt etter boka) før et hespe garn ble lagt i.

Garnet fikk trekke 1 time ved 90 °C.

Og slik ble fargen...lys gulbrun. 

På bildet er garnet vått, fargen vil nok bli litt lysere når garnet er tørt.

Ha en fortsatt fin uke:)